Ingen mennesker er ulovlige - Fagforbundet

Ingen mennesker er ulovlige

Hvem er de papirløse, menneskene som hovedsaklig har søkt asyl, fått avslag og men av ulike årsaker ikke har reist tilbake til hjemlandet. Fagforbundet Oslos ungdomsforum fikk besøk av to palestinske flyktninger som er blant de papirløse flyktningene; Mohammed Ganam og Dana Mahmoud . Situasjonen i Palestina tok naturligvis stor plass i diskusjonen, men det var først og fremst situasjonen for de papirløse våre ungdommer ville sette fokus på.

Den rød-grønne regjeringen har strammet inn på asylpolitikken de siste årene, og antall asylsøkere er redusert. Av de som får avslag på søknaden er det både flere som reiser frivillig hjem og flere som blir tvangsreturnert. Den harde linja i asylpolitikken høster kritikk fra både fagmiljøer og politiske miljøer. Det er mange som har engasjert seg i palestinernes kamp for opphold i Norge. Antirasistisk senter har vært en viktig bidragsyter, og organisasjoner, fagforeninger og enkeltpersoner bidrar med både politisk og materiell støtte til palestinerleiren.

Hard linje overfor palestinerne

Spesielt høster regjeringen kritikk for å bryte FNs anbefalinger ved å tvangsreturnere mennesker til konfliktområder og regimer med grove menneskerettighetsbrudd som Palestina og flere land på Afrikas horn. På sine nettsider  skriver UDI st de følger ikke FNs anbefalinger når det gjelder retur av palestinere til Vestbredden/Gaza fordi de mener at den generelle sikkerhetssituasjonen ikke lenger er av en så alvorlig karakter at alle personer fra Vestbredden og Gaza står i en reell fare for å bli utsatt for en umenneskelig behandling ved en eventuell retur. De skal få prøvet sine individuelle behov for beskyttelse.

Våre palestinske gjester mener de ikke får det, og i praksis betyr det avslag på asylsøknad for mange palestinere, noe som tydelig opprørte mange av Fagforbundet Oslos ungdomstillitsvalgte. I rapporten Retur til hva? hevder Norsk organisasjon for asylsøkere (NOAS) at praksisen overfor palestinske asylsøkere virker uforholdsmessig streng, spesielt hvis man sammenlikner denne med innvilgelsesprosenten for asylsøkere fra enkelte andre konfliktområder eller autoritære regimer: Eritrea (77 prosent), Afghanistan (41 prosent), Etiopia (36,5 prosent) og Somalia (82 prosent). I Palestina-saker har man har gått fra 100 prosents innvilgelse til ca. 24 prosent.

Mohammed Ganam: -Frihet og muligheten til å bidra
-Alt vi ber om er at norske myndigheter følger rådet fra FNs flyktningekommisær om ikke å returnere palestinere til de palestinske områdene, sier Mohammed Ganam. Han er talsmann for palestinerne som har etablert en leir ved Jakobs kirke. To palestinere fra leiren er allerede arrestert. Mohammad Abu Irman er allerede deportert til Vestbredden, og de er iferd med å gjøre det samme med Rami Barahmeh. Selv har Mohammed flyktet fra Gaza, hvor han var aktiv i Fatah-bevegelsen. I dag er det Hamas som styrer over Gaza, og det har vært konflikter mellom organisasjonene. Samtidig er det varslet at Israel kan gå til en ny krig mot Gaza.

Mohammed er rolig og reflektert når han beskriver tilværelsen i Norge. Papirløse har enkle kår, lite å leve av, men han vektlegger at noe av det tøffeste  i tilværelsen er å bare være et nummer i et system, uten rett til å jobbe, uten mulighet til å delta i samfunnet. Tilværelsen som asylsøker blir for mange en årelang prosess med venting, samtidig som man befinner seg i grisgrendte strøk hvor mange av de norske asylmottakene ligger. - Vi trodde vi kom til et land vi forbandt med frihet, men vi blir satt i et system på isolerte steder, med strenge systemer og  tre dagers permisjonsmuligheter fra mottaket. For noen papirløse blir alternativet å dra fra mottaket, gå under jorden, jobbe svart eller bli involvert i kriminalitet

-Uten et land å reise til
Palestinerne er ett folk uten land, og er spredt over store deler av verden. I Norge som i utlandet er reise et problem, palestinere kan ha ID kort, men ikke rett til reisedokumenter som pass, statsborgerskap kan de ofte se langt etter. Noen har ikke lenger ett land de kan tilhøre, og ønsker bare en ny start. Slik er situasjonen for Dana Mahmoud .

Danas besteforeldre flyktet fra Palestina i 1948, og hun har aldri vært i sitt eget land, familien flyktet til Irak, før de emigrerte videre til De forente arabiske emirater. Der fikk de jobb, men ikke statsborgerskap. Dana og hennes søstre ble født der. Kort sagt ble en vanskelig livssituasjon, umulig i 2006, da de irakiske dokumentene som hadde hjulpet dem i flere tiår, ikke lenger ble regnet som gyldige. Uten irakiske papirer hadde familien ikke lenger lovlig opphold, og mulighet til å jobbe i Emiratene, eller noe annet land for den saks skyld. Hun opplevde ikke gulfkrigen selv, men den gjorde henne statsløs.

Dana spør hvor de skal sende henne, når intet land vil ha henne. Hun prøver å gjøre det beste ut av situasjonen, fullføre universitetsstudier utenlands via nettet, men det er tøft når hennes familie på tre skal få endene til og møtes med 1500 kr hver, utbetalt hver fjortende dag. Hun vil bidra i det norske samfunnet, hun vil jobbe, men som så mange andre har hun satt livet sitt på vent, det er mange bortkastede år som befinner seg på asylmottakene. Fram til 2004 fikk de papirløse lov å jobbe, men den rød-grønne regjeringen viser ikke tegn til å ville reversere Bondevik-regjeringens jobbforbud.

Dana understreker også hvor isolert man kan føle seg på mottakene, det første halvannet året på mottak var de ansatte de eneste norske Dana hadde kontakt med. –Vi får ikke tillatelse til å gjøre noe, det eneste vi får lov til er å reise ut av landet. Det er kun hvis vi blir tvangsreturnert at vi som palestinere vil få et gyldig pass og gyldige reisedokumenter. Jeg har mye å bidra med, men får ikke vist hvorfor jeg er her. Hvis Norge følger Geneve-konvensjonen er hun berettiget til opphold, konkluderer hun. Nå er framtiden bare uviss. Men både hun og Mohammed ønsker en dag å kunne vende tilbake til et trygt, fritt og selvstendig Palestina.

Hvordan kan man myke opp asyl- og returpolitikken og gi de papirløse et mer verdig opphold.
Med enkle grep kan  Norge får en mer human asylpolitikk. Norge kan legge seg på en mer human linje i returpolitikken, og følge FNs flyktningekommisærs anbefalinger ift for eksempel Palestina.  Frivillig retur og human behandling av papirløse er ingen motsetning, framhever Norsk organisasjon for Asylsøkere (NOAS). Norge er ikke alene om å ha mennesker som bor i landet uten oppholdstillatelse, men de aller fleste andre land i Europa har gjennomført regulariseringer som har medført at de etter bestemte kriterier har fått innvilget tillatelse til å oppholde seg og arbeide i landet. De siste fem årene har blant annet Sverige, Nederland, Belgia, Storbrittania gitt langt over 200 000 papirløse opphold på denne måten.

Antirasistisk Senter utfordret nylig Arbeiderpartiet på at i de tilfeller hvor tvangsretur ikke er mulig gjennom lengre tid, bør papirløse få anledning til å jobbe.

Sist men ikke minst er en spesielt sårbar gruppe blant de papirløse er barna, som etter lang tid på flukt allerede har mistet mye av barndommen. Papirløskampanjen krever at barn som har levd i Norge i lang tid – eksempelvis fire år – normalt må gis oppholdstillatelse sammen med medfølgende foreldre og søsken. Det må settes en grense for hvor mange år andre papirløse (voksne uten barn) kan leve papirløst før de får mulighet til lovlig opphold og arbeid, slik UDI har anbefalt.

Du kan lese mer om de papirløses situasjon på www.papirlose.no og http://www.palestinerleir.no/

Regjeringens syn: http://www.regjeringen.no/nb/dep/jd/tema/innvandringspolitikk/utvisning_og_bortvisning_fra_norge/retur-og-tilbakevending.html?id=574967

Se også www.antirasistisksenter.no og www.noas.no for informasjon og oppdaterte artikler om de papirløses situasjon.