Privat profitt på velferd - Fagforbundet

Privat profitt på velferd

Den svenske sykehjemsskandalen har vist hvordan det går ut over de eldre når omsorg privatiseres. Likevel vil Oslo-byrådet konkurranseutsette flere sykehjem. Kim-André Åsheim, For velferdsstaten, advarer mot svenske tilstander (Klassekampen).

- Det er ikke tilfeldig at private sykehjem ofte rammes av skandaler,

skriver Kim-André Åsheim, rådgiver i For velferdsstaten, i en kronikk i Klassekampen den 19. desember 2011:

"Ansatte som veier bleiene til de eldre for å finne ut om de er fulle nok til å byttes. En sykehjemsbeboer som døde av underernæring. En lege som varslet fikk sparken.

Sykehjemsskandalene i Sverige bør inspirere til en ny privatiseringsdebatt også i Norge, ikke minst nå som samhandlingsreformen trer i kraft fra nyttår.

Den svenske sykehjemsskandalen startet med avsløringer i Dagens Nyheter om graverende forhold ved to av det nordiske omsorgskonsernet Caremas sykehjem i Stockholmsområdet. Etter hvert begynte saker fra andre sykehjem å dukke opp.

Det ble blant annet avdekket at eldre har måttet sove på gulvet i månedsvis etter at sengene deres hadde blitt ødelagt, diabetikere som har fått servert søtsaker, lekkende urinposer, manglende hygiene og eldre som måtte finne seg i våte bleier over en lengre periode. Ved én institusjon hadde de til og med innført veiing av bleier før eventuell skifting. Ledelsen ville nemlig redusere antall bleieskift og utnytte bleiens fulle kapasitet. I tillegg ble det rapportert om mangel på såpe, toalettpapir, håndsprit og tørkepapir.

Den siste nyheten så langt handler om en 90 år gammel kvinne som har dødd av kraftig underernæring ved et Carema-hjem, og det kan være flere tilfeller. En lege ved Carema Koppargården sykehjem rapporterte om dødsfall og amputasjoner som kunne vært unngått. Ikke lenge etter mistet legens firma tilsynsavtalene ved dette og tre andre Carema-sykehjem.

Til sammen har Carema i Sverige nå 150 tilsynssaker gående mot seg. 50 av disse kom etter at ansatte sa ifra under de svenske varslerparagrafene. Også et annet omsorgskonsern, Attendo, er i hardt vær, etter at en mann fant sin demente mor avkledd på rommet med avføring over hele seg. Døren hadde bare blitt stengt av et hardt presset personale.

Etter Adecco-skandalen ved Ammerudlunden i Oslo, der omfattende brudd på norsk lov ble avdekket, lærte tilhengerne av privat eldreomsorg seg argumenter som «loven brytes også i kommunal eldreomsorg» og «fordelen med private er at vi kan si dem opp om de bryter avtalen». Så enkel er dessverre ikke virkeligheten.

Det som skjer i nabolandet vårt har et sentralt og gjenkjennelig trekk fra Adecco-skandalen: Profitt prioriteres først - foran god omsorg og foran ansattes lønns- og arbeidsvilkår. Dette bør ikke komme som noen overraskelse på noen. Som Jesper Meijing ved Kungliga Tekniska Högskolen skrev i Dagens Nyheter i november: «Det er nærmest en selvfølge at selskaper som Carema og Attendo har som viktigste mål å skape profitt, ikke å skape omsorg. Det følger av de mest selvsagte spilleregler i aksjelover, selskapsvedtekter og sunn forretningssans. Å uttrykke den minste overraskelse over dette, tyder på en alarmerende naivitet.»

Ikke dermed sagt at alt er perfekt ved kommunale sykehjem. Det avdekkes regelbrudd også her, så det er nok å ta tak i. Men man må spørre seg hvorfor dette skal ytterligere kompliseres ved å innføre profitt som enda et mål i eldreomsorgen.

Heller ikke argumentet om at det bare er å si opp private aktører som bryter avtaler og lovverk holder vann. Hele poenget med konkurranseutsetting er å spare penger, og omstillinger må da gjennomføres. Ved Midtåsenhjemmet risikerer de nå å få ny drifter for tredje gang på seks år. Omstilling kan være bra, men alt med måte. Ny leverandør innebærer ny ledelse, bemanning og driftsfilosofi. Forutsigbarheten og de ansattes kompetanse rammes. De eldre må forholde seg til flere pleiere og kvaliteten går ytterligere ned.

I tillegg raseres de ansattes rettigheter i private sykehjem. Da Oslo kommune måtte ta over for Adecco på Ammerudlunden, gikk enkelte ansatte opp 60.000 kroner i lønn.Et annet aspekt ved anbudspolitikken er at politikerne ser ut til å kunne hente ut positiv omtale når alt går bra, men slippe ansvaret når ting skjærer seg. For ikke lenge siden sto politikerne i kø for å sole seg i glansen av tilsynelatende gode resultater ved Ammerudlunden. Høyres valgkampåpning i 2009 ble lagt til Ammerudlunden. Daværende eldrebyråd Sylvi Listhaug (Frp) hyllet samme sykehjem i 2010. Da Adecco-saken sprakk fikk riktignok anbudspolitikken en ripe i lakken, men kritikk av byrådets manglende kontroll og oppfølging av de private har fått mindre oppmerksomhet.

Omsorg er arbeidsintensivt. Når opp mot 80 prosent av kostnadene er knyttet til personalutgifter, forteller det oss hvor kostnadspresset blir størst. Ifølge professor Marta Szebehely ved Stockholms universitet, er personaltettheten ved svenske private sykehjem omtrent 10 prosent lavere enn ved offentlige sykehjem. I tillegg har private sykehjem færre heltidsansatte og flere timeansatte. Likevel koster sjefene på seg rikelig med godtgjørelse. I 2010 dro tre av Caremas sjefer inn over 120 millioner svenske kroner. I tillegg skal private aktører ha profitt, som gjerne går til eierselskaper i skatteparadis. Når det svenske skatteverket nå gransker omsorgsselskapene, koster det også samfunnet penger.

Til tross for de dårlige erfaringene med privatisering av omsorgen, går nå Oslos H-V-KrF-byråd enda lenger. I 2012 vil de konkurranseutsette ytterligere fire nye sykehjem. De antar at de vil spare fem millioner på dette, uvisst på hvilket faktagrunnlag. Påstanden om at privatisering gir bedre omsorg er udokumentert. Derimot begynner eksemplene på at privatisering har sterkt negative sider å bygge seg opp. I Sverige har til og med politikere fra Moderaterna kalt eldreomsorgen en «melkeku for investeringsselskaper».

En god eldreomsorg oppnår vi enklest og raskest ved at kommunene kutter ut et fordyrende og kompliserende mellomledd, nemlig de kommersielle aktørene. Dermed kan det offentlige legge til rette for oppbygging av kompetanse blant de ansatte, medvirkning fra brukerne, samt åpenhet og demokratisk styring og kontroll. På den måten vil tjenestene organiseres og ledes ut fra kvalitetskriterier, framfor høyest mulig avkastning til eierne av private sykehjem. "

Dokumenter