Manglende arbeidstakerrettigheter i El Salvador - nytt håp for oppsagte kommunalt ansatte i San Salvador - Fagforbundet

Manglende arbeidstakerrettigheter i El Salvador - nytt håp for oppsagte kommunalt ansatte i San Salvador

Tjenestemannsforeningen ved Rådhuset, avd. 195, har sitt eget solidaritetsprosjekt i El Salvador. Her forteller de fra deres siste besøk hos sin samarbeidsorganisasjon

El Salvador er den aller minste republikken i Mellom-Amerika. Den er også det landet som er tettest befolket. Landet har et areal på 21.000 kvadratkilometer (som Sør-Trøndelag fylke) og befolkningen utgjør 7,2 millioner innbyggere. I hovedstaden San Salvador bor det ca. 1,5 millioner. Landet har ekstrem høy kriminalitet - det blir i gjennomsnitt drept 12 mennesker i døgnet! Det finnes ingen arbeidslivslovgivning i El Salvador. Det er tillatt å fagorganisere seg, men da må fagforeningen være godkjent av myndighetene.


El Salvador var fram til 1821 en spansk koloni, før den og resten av den mellomamerikanske føderasjonen brøt løs fra spansk styre. El Salvador løsrev seg fra føderasjonen i 1842.


I 1992 ble en 12 år lang borgerkrig mellom regjeringen og geriljabevegelsen FMLN, som hadde kostet 75.000 mennesker livet, avsluttet med en fredsavtale som sikret store militære og politiske reformer.


Fire delegater fra Tjenestemannsforeningen ved Rådhuset, avd. 195, besøkte El Salvador i uke 13 etter invitasjon fra ASTRAM, som er en fagorganisasjon som organiserer de kommuneansatte i El Salvador. ASTRAM ble opprettet allerede i 1979. Tjenestemannsforeningen ved Rådhuset, avd. 195, har samarbeidet med ASTRAM tidligere, i perioden 1993 - 2001. Den gangen var også LO inne i El Salvador i samarbeid med NORAD.


Da LO/NORAD og Tjenestemannsforeningen avd. 195 trakk oss ut i desember 2001, hadde vi godt håp om at fagbevegelsen i landet generelt og ASTRAM spesielt var sterke nok til å stå på egne ben. Men massiv trakassering fra arbeidsgiveres side har svekket fagbevegelsen i de årene som har gått. Bl.a. har den nå avgåtte ordføreren i San Salvador holdt tilbake kontingent-pengene fra 833 ASTRAM-organiserte i kommunen i 3 år, noe som har gjort ASTRAMs situasjon svært vanskelig.


I El Salvador er det et merkelig system hva gjelder kommunalt ansatte i administrative stillinger. Selv om El Salvadors grunnlov garanterer menneskerettighetene, herunder arbeidertakeres rettigheter, fungerer systemet på den måten at nyvalgte ordførere, som er på valg hvert 3. år, ofte premierer venner og støttespillere fra valgkampen med kommunale stillinger på bekostning av de som innehar stillingene fra før. Som en følge av dette er alle kommunalt ansatte i El Salvador alltid redde for jobbene sine når det nærmer seg kommunevalg. Usikkerheten råder. Vil vi få en ordfører som lar oss beholde jobbene våre eller vil vi bli oppsagt etter valget? Det er det store spørsmålet. Det virker på ingen måte avgjørende hvilket parti ordføreren kommer fra. En av de verste ordførerne i landets historie hva gjelder privatisering og plassering av venner og støttespillere i kommunale jobber er avgående ordfører i San Salvador. Hun heter Violeta Menjivar og kommer fra sosialistpartiet FMLN. Da hun overtok som ordfører etter valget i 2006, satte hun i gang med en massiv privatisering, bl.a. av søppeltømmingen. Dette, sammen med oppsigelse av andre kommunalt ansatte, både administrativt personell og gatefeiere, innebar at 350 kommunalt ansatte mistet jobbene sine. Dette kan virke som et paradoks siden hun som valgt på sosialistpartiets FMLN's liste burde forventes å være en garantist for kommunale jobber, ikke for det motsatte!

 

Disse oppsigelsene resulterte i protester i form av demonstrasjoner og streiker som ble organisert av ASTRAM, som i første rekke organiserer renovasjonsarbeidere og gatefeiere, men også noe administrativt personell. Ordføreren svarte med oppsigelser av de tillitsvalgte som hadde vært med på å organisere streikene og demonstrasjonene. Kvinnepolitisk talsperson i ASTRAM, Elizabeth de Rozales, ble sagt opp for ett og et halvt år siden fordi hun deltok i en demonstrasjon mot oppsigelsene i San Salvador kommune. Uheldigvis ble hun fotografert under demonstrasjonen og ble avbildet i en avis, noe som førte til umiddelbar oppsigelse. En tid etter startet hun en sultestreik utenfor kommunehuset. Etter 21 dagers sultestreik ble det fra kommuneledelsen lovet at oppsigelsene skulle stoppe opp.


De som organiserer seg, og i særdeleshet de tillitsvalgte, lever et farlig liv, hvor ulike former for trakassering fra arbeidsgiver i form av trusler om oppsigelse og tilbakeholdelse av lønn, er typiske virkemidler.


Ordfører Violetas kamp mot ASTRAM har som nevnt ført til at hun har holdt tilbake kontingenten, som er trukket i de ansatte lønn, helt siden 2006. Dette vanskeliggjør selvfølgelig organisasjonens mulighet til å fungere godt. Ordførerens mål er å knuse ASTRAM, litt merkelig for en ordfører som kommer fra landets sosialistparti. Hun stilte til valg også ved årets valg den 18. januar, men tapte mot ordførerkandidaten Norman Quijano, fra det ultra-liberalistiske konservative partiet ARENA.


Det formelle ordførerskiftet fant sted 1. mai og frem til den tid holdt sittende politisk ledelse kortene tett til brystet. Nyvalgt ordfører fikk ingen opplysninger om San Salvadors økonomiske situasjon eller briefing om hvordan kommunens situasjon generelt er.


Delegasjonen fra Fagforbundet, Tjenestemannsforeningen Rådhuset - avd. 195, hadde under vårt besøk, sammen med ASTRAM, et møte med den nyvalgte ordføreren. Han var kjent med konflikten mellom de kommuneansatte og ASTRAM på den ene side og avgående ordfører. I vårt møte med ham viste han stor forståelse for de oppsagte arbeidernes situasjon og ga uttrykk for at han ville rydde opp i dette så raskt som mulig etter at han tiltrer. På slutten av møtet ble møtet omgjort til en pressekonferanse hvor to nasjonale TV-stasjoner, bl.a. Tele 2, en av de største TV-stasjonene i El Salvador, var til stede.


Samme kveld kunne delegasjonen fra Oslo og våre venner i ASTRAM se ordføreren si på TV at han skulle ordne opp i konflikten og gi de sparkede arbeiderne jobbene deres tilbake! Det samme stod referert i en av hovedstadens aviser dagen etter møtet. For et bakvendtland tenkte vi: Sosialistpartiet privatiserer og sier opp kommuneansatte, mens den nye ordføreren fra den ultrakonservative fløyen lover arbeiderne jobbene tilbake. Jubelen stod i taket hos våre venner i ASTRAM. Nå hadde de fått et sterkt håp om at konflikten ville løse seg etter 1. mai. Den som lever får se og vi i Tjenestemannsforeningen ved Rådhuset i Oslo kommune følger spent med. Vi ønsker ASTRAM og de oppsagte kommunearbeiderne i San Salvador lykke til!


Vi som sitter her i Oslo skal følge med og forsøke å samle inn penger til ASTRAM, slik at de kan ansatte en daglig leder, en økonomiansvarlig og to faglige sekretærer. Dette er helt nødvendig for at de skal kunne drive en ordinær fagforeningsvirksomhet og videreutvikle sin organisasjon, som nå har avdelinger i 27 av landets 262 kommuner. Slett ikke verst med tanke på den motgang og trakassering ansatte som organiserer seg og tillitsvalgte møter i hverdagen.


Denne saken i San Salvador kommune med oppsigelser av kommunalt ansatte er ikke noe engangstilfelle. Det er heller regelen enn unntaket. Et annet eksempel skjedde i byen San Miguel i 2002: Da de oppsagte arbeiderne og ASTRAM kom trekkende med Grunnlovens beskyttelse av arbeidstakeres rettigheter, kastet ordføreren i San Miguel arbeiderne ut av kontoret med følgende ord: "Grunnloven er som kvinner, svake, og som kvinner, bygd for å voldtas."


Det finnes ingen arbeidslivslovgivning som trer i kraft når lokale ordførere eller private arbeidsgivere ikke respekterer de grunnlovsbeskyttede rettighetene til arbeidstakere.


Som man kan utlede av dette har man langt å gå i El Salvador før helt grunnleggende rettigheter for arbeidstakere, som vi i Norge tar for gitt, er på plass. Men det finnes håp om endringer nå. I mars 2009 ble det for første gang på 20 år valgt en president fra det sosialistiske partiet, FMLN. Dette har gitt våre venner i ASTRAM håp om en bedre hverdag og etter hvert en arbeidslivslovning i landet.