Offentlig sektor - motgift mot finanskrisen? - Fagforbundet

Offentlig sektor - motgift mot finanskrisen?

På Velferdskonferansen 2009 braket økonomen, politikeren og finansmannen sammen til debatt om hvorvidt en stor offentlig sektor virker som en motgift mot finanskrisen.

Finanskrisen går sin gang over verden. Det rapporteres om fall i produksjonen og økt ledighet. Krisepakker blir lansert i et forsøk på å bremse og dempe virkningene, og mange eksperter mener at krisen vil bli langvarig. På Velferdskonferansen 2009 tok man debatten om hvorvidt en stor offentlig sektor fungerer som en motgift mot krisen. I panelet satt Rune Skarstein førsteamanuensis ved NTNU, Marianne Marthinsen, stortingsrepresentant fra Arbeiderpartiet og sjefsøkonom Harald Magnus Andreassen fra First Securities.

 

Stabilisator og multiplikator

En stor offentlig sektor har en stabiliserende virkning på økonomien. Både gjennom såkalte automatiske stabilisatorer som skatter, og fordi arbeidsledighetstrygd og andre overføringer fra staten til innbyggerne bidrar til å opprettholde kjøpekraft og etterspørsel, selv når økonomien befinner seg i en nedgagnsperiode. I tillegg kommer multiplikatoreffekten som betyr at én ekstra krone brukt over offentlige budsjetter bidrar til at samlet produksjon øker med mer enn en krone.

 

Skarstein reiste spørsmålet om hvor stor offentlig sektor må være, og viste til at i Norge har utgifter til offentlig sektor som andel av BNP vært synkende siden starten av 1980-tallet. I perioden 2005-2007 hadde vi lavest andel i Norden, og vi lå også under gjennomsnittet i Eurolandene samlet. For at offentlig sektor skal klare å stabilisere en ustabil økonomi, er det nødvendig at den har en viss størrelse.

 

Han understreket også at Norge er i en heldig situasjon fordi vi har store overskudd på handelsbalansen og sitter med store fordringer på utlandet. Disse kan vi trygt tære på i en nedgagnsperiode, og det vil i tillegg ha en positiv effekt fordi vi bidrar til å opprettholde etterspørselen etter utenlandske varer. Et land som går inn i en slik krise med stor utenlandsgjeld, vil ha mye mindre handlingsrom. Utsteding av statsobligasjoner for å finansiere tiltak blir dyrt når gjelden allerede er høy, fordi landet vil måtte betale svært høye renter.

 

Automatiske stabilisatorer

 

  • mekanismer i finanspolitikken som har dempende effekt på økonomien i en oppgangsperiode og en styrkende effekt i nedgangstider
  • lavere inntekt gjør at beløpet bedrifter og privatpersoner betaler i skatt reduseres, og slik dempes effekten av nedgang.
  • disse mekanismene blir sterkere når skattenivået er høyt.

 

Multiplikatoreffekten

 

  • en ekstra krone brukt over offentlige budsjetter gir men enn en krones økning i BNP
  • økning i offentlig etterspørsel vil ha en direkte effekt på produksjonen i økonomien, men i tillegg vil den ekstra ansatte bygningsarbeideren bidra til økt privat etterspørsel, som vil bidra til ytterligere økning i produksjonen osv...

 

Skattelette eller økte utgifter

Politikeren i panelet fulgte opp det Skarstein hadde sagt om multiplikatoreffekten. Både i Norge og USA har mye av debatten rundt de ulike krisepakkene gått på om tiltakene skal komme i form av skattelette eller som økte offentlige utgifter. Marthinsen forklarte at skattelette ville hatt liten effekt på det private forbruket og viste til en undersøkelse gjort av Synovate der kun ¼ av de spurte svarte at en skattelette på 1000 kr pr måned ville gått til økt forbruk. Resten ville brukt den til økt sparing eller nedbetaling av gjeld. Den opprinnelige krisepakken til President Obama var på 800 milliarder dollar, og inneholdt store overføringer til statlige myndigheter. Senatet fjernet omlag 100 mrd i overføringer til statlige myndigheter i sin behandling, og nobelprisvinner i økonomi, Paul Krugman, har regnet ut at denne endringen fører til at antall nye arbeidsplasser reduseres med rundt 600.000.

 

Marthinsen dro også fram det sikkerhetsnettet en stor offentlig sektor er:

"I Norge slutter ikke folk å gå til legen, tar ungene ut av barnehagen eller kutter ut studiene som følge av finanskrisen. Dette er tjenester som vi har tilgang på uansett."

 

En av de underliggende årsakene til krisen, som ble påpekt av både Skarstein og Marthinsen, er frikoblingen mellom finansøkonomien og realøkonomien. I dag er verdien av finansøkonomien i verden mange ganger høyere enn verdien av realøkonomien. Dette skaper en ubalanse som ikke er bærekraftig over tid.

 

Feil på mange områder samtidig

"Det er normalt men ille at finansfolk ikke vet hva de driver med, at låntakere låner for mye, at ratingbyråer ikke gjør jobben sin og at sentralbanken setter for lav rente. Det er unormalt at dette skjer samtidig og overalt på en gang og det er unormalt at tilgangen på billig kapital fra spareland i Asia og OPEC har vært så stor, slik at man i andre land har kunnet lånefinansiere investeringer og forbruk."

 

Sjefsøkonom Harald Magnus Andreassen hadde en litt annen innfallsvinkel til problemstillingen enn de to andre deltakerne i panelet. Det viktige er ikke om velferdstjenester drives offentlig eller privat, men at det finansieres offentlig. Det er heller ikke størrelsen på offentlig sektor som er avgjørende når det gjelder å kontre en krise som den vi er inne i nå, det er strukturene og beslutningsevnen til de som styrer. Det nye i denne krisen sammenliknet med tidligere, er politikernes svar, at vi ser så store og mange grep gjort i så mange land. Det som tok 5-7 år å komme fram til på 30-tallet, har tatt 5-7 måneder denne gangen.

 

Myndighetene, både internasjonalt og her i Norge, har tatt grep for å garantere banksystemet. Mange har ropt opp om at dette er sosialisering av tapene, etter at eierne i oppgangstider har tatt ut profitten. Andreassen understreket at det ikke er den enkelte bankeier som berges av disse tiltakene, deres aksjer er allerede nesten null, men det sikrer at banksystemet fungerer og at vi får sirkulasjon i økonomien.

 

Statens viktigste rolle i økonomien er å regulere og legge til rette for at markedene skal kunne fungere, og i etterkant av krisen vil det komme nye krav, blant annet krav om økt egenkapital i  bankene. Andreassen understreket også at alle tiltakene som settes i gang raskt må kunne reverseres, slik at krisen ikke fører til en permanent økning i utgiftene til offentlig sektor.

 

"Det er normalt, men ille, at myndighetene og skattebetalerne må rydde opp i rotet. Staten har en lovpålagt rett til å garantere og betale og deretter overføre regningen til fremtidige skattebetalere."