Fri rettshjelp må bestå - Fagforbundet

Fri rettshjelp må bestå

André Sønstevold, tillitsvalgt for Fagforbundet hos Fri rettshjelp krever at Fri rettshjelp opprettholdes i dette innlegget i Klasssekampen 13.11

 

Fri rettshjelp må bestå

Kontoret for Fri rettshjelp ble startet med målet å gi «Retshjælp til ubemidlede» i 1893.

Ikke bare de som har råd til det, eller har kompetansen til å sikre sine rettigheter bør ha muligheten til juridisk bistand. Disse verdier har Fri Rettshjelp bygget sin virksomhet på i 115 år. Selv om samfunnet har gjennomgått store omveltninger, har ikke behovet for svake grupper og mennesker som lever på lavterskelnivå blitt mindre. I 2007 ble cirka 5000 saker registrert ved kontoret.

Byrådet i Oslo har gjennom sitt forslag til budsjett foreslått kontoret lagt ned fra 1. januar 2009, med begrunnelse at mennesker kan gå til private advokater for å få hjelp gjennom den statlige rettshjelpsordningen. Begrunnelsen er ikke en riktig beskrivelse av virkeligheten. Skal de oppsøke private advokater, må mange betale egenandel på kr. 850,- for å få åpnet en sak etter den statlige rettshjelpsordningen. Kontoret ble i en periode i 2006 pålagt å innføre egenandeler. Dette førte til at klientmengden og henvendelsene sank med over 90 prosent. Et klart tegn på at kontoret treffer målgruppen det jobber opp imot.

Klientene har i stor grad akutte juridiske problemer. Årsakene til dette kan antas å være sammensatte. Det kan bero på at de ikke vet hvor de skal henvende seg, eller har vegring for å ta tak i problemene. I mange av tilfellene kommer klienten på råd og henvisning fra andre offentlige instanser eller andre rettshjelpstilbud. Også fra Oslo kommune. Kontoret er åpent dag og kveld og tilgjengeligheten er god. Mange vil lide rettstap om kontoret legges ned. Som en kollega sa det: Man legger ikke ned legevakten, fordi det finnes så mange andre dyktige leger her i byen.

Fri Rettshjelp arbeider mot de sosiale dimensjonene av jussen. På Fri Rettshjelp møter klientene engasjerte advokater. Kun ved å gjennomgå helheten i saksproblematikken, kommer man til kjernen i problemene. Det kreves ressurser og kompetanse for å konkretisere disse. Hjelpen består deretter av å henvise til andre instanser, eller konkret jobbe med de rettslige problemene. Det rettslige problemet henger ofte sammen med helheten i livssituasjonen. Det handler om å få de rettighetene man har krav på, men like fullt å oppfylle de pliktene man har. Klientene blir og fortalt hva de ikke har krav på, eller hvilke vilkår som må oppfylles for å motta bistand.

De rettigheter og plikter som omfatter mennesker på lavterskel er nedfelt i lover og regler. Ved å skyve denne gruppen inn i det private advokatmarkedet, blir de svakeste gruppene i samfunnet satt ovenfor et valg de reelt sett ikke har eller ikke ser at de har.

Dette henger sammen med kostnaden på egenandeler i den statlige ordningen, samt å finne den advokaten som har tid, ressurser og ønsker å se på helheten i deres saksproblematikk. Derfor blir rettssikkerheten truet og dramatisk forverret ved å stenge kontoret 1. januar.

Fri Rettshjelp må bestå!