Sikrer medbestemmelse - Fagforbundet

Sikrer medbestemmelse

Fagforbundet vil ha reell medvirkning, gode prosesser og gode beslutningsgrunnlag for omstilling av sykehusene i Osloområdet. - Helt konkret vil vi ha en omstillingsavtale for best mulig å sikre de ansatte gjennom prosessen, sier Svein Øverland, konserntillitsvalgt i Helse Sør-Øst til OSS tillitsvalgte.

Avtalen omfatter blant annet vilkår og framgangsmåte for endringer. Den sier noe om de ansattes rettigheter og tiltak som kan gjennomføres ved omstilling, sier Øverland. - Vi krever dessuten konsekvensanalyser, både i forhold til de ansatte og pasienttilbudet, sier Svein Øverland.

Så langt OSS tillitsvalgte kan se er prosessen er uoversiktlig, går for fort fram og har for stort fokus på økonomien og ikke pasientene.

 

Bekymret
Fagforbundet i Oslo er bekymret for at kuttene først og fremst går ut over forbundets medlemmer. Bemanningskuttene i helseforetakene rammer først og fremst hjelpepleiere og ansatte i støttefunksjoner.

 

Personalet i ikke-medisinsk sektor har alltid vært utsatt for salderinger og outsourcinger til fordel for den såkalte kjernevirksomheten i spesialisthelsetjenesten. Sykehusene har i tillegg høy bruk både av overtid og innleie fra vikarbyråer.

 

Fagforbundet Oslo mener at sykehusene går i feil retning, og kunne drive mer effektivt ved å sette sekretærer til sekretærarbeid og hjelpepleiere og sykepleiere til pleieoppgaver, i stedet for at medisinsk fagpersonell utfører denne jobben. Med andre ord rett person på rett plass.

 

- Fagforbundet Oslo vil sette hovedstadsprosessen på vent til vi vet omfanget av andre grep regjeringen er nødt til å gjøre, understreket leder Mari Sanden på et åpent møte Fagforbundet Oslo arrangerte om hovedstadsprosessen og den vanskelige økonomiske situasjonen for sykehusene.

 

Helse Sør og Helse Øst ble slått sammen i 2007. Den offisielle grunnen er at de to foretakene bygde opp kompetanse og brukte ressurser på de samme fagfeltene i og rundt Oslogryta. Derfor er det som kalles hovedstadsprosessen startet.

 

Pålagt balanse

- Vi blir styrt hardt på økonomi, men formålsparagrafen i helseforetaksloven sier vi skal gi gode og likeverdige helsetilbud, slår Svein Øverland fast. - Vi er pålagt å gå i balanse og jobber for det, men ikke hvis det gir helt uakseptable konsekvenser for pasienttilbudet, sier han.

 

Samordningen av oppgaver blant sykehusene i Oslo-området skal vedtas i oktober 2008. Samtidig med hovedstadsprosessen skal Helse Sør-Øst gjennomføre store kutt.

 

- Vi prøver å avgrense hovedstadsprosessen til noe som er håndterlig innen tidsrammen, og er villige til å være med på endringer som er langsiktige og fornuftige. Utfordringen er at hovedstadsprosessen kommer på toppen av en veldig krevende budsjettprosess, etter flere år med krevende budsjettprosesser, sier Svein Øverland, konserntillitsvalgt i Helse Sør-Øst til OSS tillitsvalgte.

Langsiktig helseplan

- Vi tar vare på viktige oppgaver og verdier i det norske samfunnet. Svein Øverland etterlyser større politisk ansvar og ønsker seg en utvikling av nasjonal helseplan for å få et lenger perspektiv på helsepolitikken i Norge.

 

Etter reformen har vi budsjetter for bare ett år av gangen. Det trengs mer langsiktighet.- Jeg ønsker meg at Stortinget vedtar en nasjonal helseplan med et langt perspektiv. Den må være konkret nok til å avklare hva helsevesenet kan tilby og hva befolkningen forventer, mener Øverland.

 

Han mener det kan styrke den politiske styringen med helsesektoren. - Det er ikke nok å oppnevne politikere til styrene i helseforetakene. Der er de først og fremst styremedlemmer som må operere innenfor gitte rammer, avslutter Svein Øverland.


Avviser kutt

På spørsmål om hvor mye Helse sør-øst må kutte, avviser viseadministrerende direktør Mari Trommald at det er snakk om reelle kutt.

- Vi har sagt at foretakene må holde budsjettene. Sykehusene må omstille aktiviteten sin etter de pengene de får. Hun presiserer at sykehusene har fått økte tilskudd hvert år de siste årene. Dette er ikke nedskjæring i forhold til bevilgningene fra Stortinget. - Det er krevende for sykehusene å omstille seg hvis de har hatt et overforbruk tidligere, sier Trommald.

 

Det står i sterk kontrast til styreprotokollen til Rikshospitalet fra 28. februar. Protokollen legger til grunn at det vil være nødvendig med tiltak i størrelsesorden om lag 400 millioner kroner for å nå det økonomiske styringsmålet i 2008.

 

Tallet for Ullevål er anslagsvis det samme. Aker, som gikk syv millioner i pluss i fjor, skal kutte 90 millioner, i følge tall OSS tillitsvalgte har hentet inn. 

 

Are Saastad, tillitsvalgt og styremedlem ved Aker Universitetssykehus mener hovedstadsprosessen burde vært stansa. - Det trengs grep i helsevesenet, men det trengs konstruktive grep som har pasientene og ikke økonomien for øye, mener han.

 

Medlemmene er slitne av omstillinger. Vi trenger slett ikke mer "endringsvilje" i sykehusene.  Det vi trenger er en debatt om finansieringssystemer, regnskapsprinsipper og prioriteringer på nasjonalt plan.

 

- Helseminister Sylvia Brustad slår stadig fast at vi har verdens beste helsevesen. Og det har vi! Vi er veldig bra på helse i Norge og det skal vi fortsette å være, mener Are Saastad.

 

- Frykter nedleggelse
- Det er en utbredt og velbegrunnet frykt på Aker at vi mister funksjoner som gjør at vi ikke lenger blir et levende lokalsykehus, sier Are Saastad, tillitsvalgt og styremedlem på Aker Universitetssykehus. Han er redd for at omleggingen i Oslosykehusene betyr at Aker legges ned.

 

I hovedstadsprosessen er Aker Universitetssykehus foreslått definert om til et lokalsykehus, lagt inn under enten Ahus eller Ullevål Universitetssykehus. Etter det OSS tillitsvalgte erfarer kan funksjoner som kirurgi og akuttkirurgi, samt undervisning og forskning forsvinne.

 

- Vi må beholde kirurgiske funksjoner for å fungere som lokalsykehus. Akers lokalsykehusfumksjon må oprettholdes, det sier også  befolkningen,  som slutter opp om sykehuset, blant annet med en fakkeltoggående venneforening som vil beholde Aker. Og Aker har aldri - jeg understreker aldri - har gått i minus, avslutter Are Saastad. I fjor gikk Aker 7,1 millioner i overskudd.


Fakta:

Hovedstadsprosessen

* Forslag til ny sykehusstruktur for hovedstadsområdet

* Innebærer flytting av ansvarsområder og akuttfunksjoner.

* Forslaget til ny områdeinndeling styrebehandles i Helse Sør-Øst 17. april.

* Forslag til sykehusområdenes funksjons- og oppgavefordeling legges fram for styre i juni. Forslaget sendes da ut på høring. Endelig vedtak i oktober 2008.

* Fagforbundet Oslo krever at Hovedstadsprosessen stanses, slik at en helhetlig gjennomgang av alle norske sykehus blir mulig.

* Hovedstadsprosessen må også ses i sammenheng med konsekvensene for kommunehelsetjenesten, krever Fagforbundet Oslo.

 

Helse Sør-Øst RHF (Regionalt helseforetak)

* Landets største helseregion

* Eier 16 helseforetak (HF) på Øst- og Sørlandet

* 69 000 ansatte.

* Administrerende direktør Bente Mikkelsen

* Styreleder Hanne Harlem (Ap)

* Helse Sør-Øst har et underskudd på én milliard kroner, eller rundt to prosent av budsjettet

* Over 70 prosent av driftsmidlene i Helse Sør-Øst går til lønninger.

* Velger styrene ved alle de 16 helseforetakene: skal oppnevne nye styrer i samtlige 16 helseforetak innen utgangen av mars.

 

Dette er sykehusreformen

* Staten tok over de offentlige sykehusene fra fylkeskommunene 1. januar 2002.

* Reformen var omstridt. Ap fikk støtte fra Høyre og Fremskrittspartiet.
* Fire regionale foretak: Helse Sør-Øst, Helse Vest, Helse Midt-Norge og Helse Nord.

* Helseforetakene drives etter bedriftsøkonomiske prinsipper, underlagt regnskapsloven

* Ca 40 prosent av finansieres gjennom innsatsstyrt finansiering (ISF)

* Siden reformen har helseforetakene pådratt seg et samlet underskudd på 18 milliarder kroner

* For 2007 kan samlet underskudd bli på 1,5 milliarder kroner, eller 1,8 prosent av helseforetakenes totalbudsjett på 85 milliarder

* Helseforetakene tar opp forbrukslån for å betale pensjoner og lønninger og finansierer underskuddet med driftskreditter. På fem år har den totale gjelden vokst til 40 milliarder kroner. Ti milliarder av dette er lån fra staten. I 2007 hadde forbrukslånene vokst til seks milliarder kroner