Nytt fra Fagforbundet Oslo nr. 34 - Fagforbundet

Nytt fra Fagforbundet Oslo nr. 34

I Nytt fra Fagforbundet nr. 34 kan du lese mer om tariffkravene til Fagforbundet Oslo, tverrpolitisk opprør mot dårlig bydelsøkonomi, en ny vending i kvikksølvsaken og mye mer.

Informasjon til tillitsvalgte og medlemmer i         Nr. 34/2007

Fagforbundet Oslo                                        Uke 47/2007


TARIFFKRAVENE KLARE: AFP MÅ BESTÅ

Representantskapet i Fagforbundet Oslo var samlet forrige uke for å drøfte hvilke krav forbundet skal stille i vårens tariffoppgjør. Rundt 150 delegater ble til slutt enige om 13 hovedkrav som stilles for alle tariffområder, samt krav innen de ulike tariffområdene.

 

Et av kravene dreier seg om avtalefestet pensjon (AFP) – en ordning som har blitt debattert høylytt i fagbevegelsen denne høsten. – Vi krever at AFP-ordningen i både privat og offentlig sektor skal videreføres minst på dagens nivå i alle tariffområder. Vi krever også at grunnlaget for særaldersgrensene må bevares. Dette er ordninger som tar vare på sliterne i arbeidslivet, og vi kan ikke akseptere at AFP forringes, sier Mari Sanden i Fagforbundet Oslo.

 

Et annet sentralt krav er at lavtlønte og likelønn prioriteres. – Vi er opptatt av at alle våre medlemmer skal ha en anstendig lønn å leve av. Vi vil særlig prioritere disse gruppene fordi vi vet at det er kjernetroppene i velferdssamfunnet. Det er hårreisende at vi fortsatt er såpass langt unna målet om lik lønn for arbeid av lik verdi, uttaler Sanden.

 

Fagforbundet Oslo reiser også krav om at heltid skal være en rettighet og deltid en mulighet. Sanden understreker at dette i stor grad handler om likestilling. – Du finner ikke mange menn som er villige til å ta 33%- stillinger for så å ta kampen om ekstravaktene. Det innebærer at kvinner får dårligere lønns-, arbeids og pensjonsvilkår, sier Sanden.

 

Les mer om tariffkravene på våre tariffsider.

 

TJENESTEDIREKTIVET SKAL UTREDES

EUs om­stridte tjeneste-direktiv skal nå utre­des av uav­hengige eks­perter. I til­legg må hvert enkelt departement vurdere mulige konsekvenser av direktivet. Det er Dags­avisen som melder at næringsminister Dag Terje Andersen (Ap) varsler uavhengige utredninger om konsekvenser av direktivet for Norge. Avisa skriver at regjeringa ber om å få utredet tre forhold:

- Arbeidet mot sosial dumping av lønns- og arbeidsforhold.

- Forholdet til offentlige tjenester.

- Forbrukernes rettigheter.

 

– Dette er veldig lovende. Det er dette vi har ønsket. Nå er det viktig at det blir bredde i de eksterne ekspertene, uttaler Nei til EUs leder Heming Olaussen til Dagsavisen.

 

EUs tjenestedirektiv har møtt stor motstand i Norge såvel som ellers i Europa. 71 av 100 høringsinstanser har uttalt at de vil ha grundige konsekvensutredninger av direktivet. På høs­tens landsmøte i Fellesforbundet gikk et over­veldende flertall inn for at Norge må bruke reservasjonsretten ("vetoretten") vi har som EØS-medlem. Dersom Norge velger å benytte reservasjonsretten blir det første gang siden vi ble med i EØS i 1992.

 

Direktivet har også møtt motstand ellers i Europa fra blant annet fagbevegelsen. Det pålegger landene å gjøre det letter for uten­landske tjenesteytere å etablere seg. Kritikerne advarer mot faren for sosial dumping, svekking av forbrukerrettigheter og at direktivet vil bane vei for privatisering av velferdstjenester.

 

KFO BLIR "DELTA"

YS-forbundet KFO presenterte denne uka nytt navn og logo for organisasjonen. Det nye navnet er "Delta".

 

FLERE BARN GÅR I BARNEHAGE

På landsbasis har 6000 nye barn fått plass i barnehage i perio­den januar til september i år. Kommunene regner med at ytterligere 7000 nye plasser vil bli tatt i bruk i løpet av året. Det kommer frem i en kartleggingsrapport Asplan Viak har gjort for kunnskapsdepartementet.  Departementet opplyser at nesten 241 000 barn har barneha­geplass, noe som betyr at Norge har barneha­gedekning for 82,9 prosent.

 

Det blir imidlertid bygd færre plasser enn forventet i år. I statsbudsjettet for 2007 ble det forutsatt at 16 200 nye barn kunne få barnehageplass, mens kommunene forventer 13 000 nye barnehageplasser totalt.

 

Rapporten viser at Oslo ligger an til å få 1325 nye plasser i perioden fra sep­tember og ut året. Det vil kunne gi ca 40 prosent av de 3283 barna som står i barnehagekø tilbud om plass.

 

BU-OPPRØR PÅ TVERS A PARTIGRENSER

Bydelspolitikere fra SV, Arbeiderpartiet og Høyre går nå sammen og krever mer penger til bydelene. Det er Jens Christopher Myhre (Ap) og Elin Horn Galtung (H) som har tatt initiativ til det såkalte "BU-opprøret", som krever økte overføringer til bydelene i størrelsesorden 300 millioner kroner i budsjettet for neste år.

 

Myhre sier til Ullern Avis Akersposten at det er et stort misforhold mellom byrådets ambisjoner og de økonomiske ressursene bydelene tilføres for å nå disse ambisjonene. – I samarbeid med bydelsdirektørene i samtlige bydeler vet vi i dag at det ikke er mulig å opprettholde bydelens aktivitetsnivå uten vesentlig økning av bydelsrammene, sier han til avisen.

 

– Vi er alle sammen veldig, veldig fortvilte. Hvis vi skal oppnå det byrådet sier må vi ihvertfall ha 300 millioner kroner fordi vi må dekke årets underskudd i tillegg til å kjøpe 300 av de nye sykehjemsplassene, sier Galtung som leder bydelsutvalget i Vestre Aker til NRK Østlandssendingen.

 

BU-opprørerne peker på dyre institusjonsplasser i barnevern og sykehjem som en viktig årsak til den dårlige bydelsøkonomien. De er heller ikke spesielt imponert over resultatene av å flytte sykehjemmene fra bydel til en egen etat: "Til tross for at bydelene forbruker flere plasser enn de egentlig har budsjettmessig dekning for, er prognosen for driften av sykehjemsetaten paradoksalt nok at det blir et underskudd på 90 millioner i år. Effektiviseringsgevinsten som ble forespeilet har uteblitt", heter det i en felles uttalelse.

 

DØMT FOR UNDERSLAG

En kvinne som var ansatt i Fagforbundet er dømt til ubetinget fengsel i ett år og fire måneder for å ha underslått 1,8 millioner kroner fra arbeidsgiveren. Kvinnen har ved 84 anledninger klart å svindle til seg penger fra forbundet. I forklaringen sin la hun vekt på at ektemannen var spilleavhengig, og at hun dermed havnet i en vanskelig situasjon.

 

Fagforbundet får i dommen kritikk for å ha svake interne kontrollrutiner, noe som har bidratt til at underslagene kunne foregå over tre og et halvt år.

 

IKKE NYTT NESTE UKE

Det kommer ikke Nytt fra Fagforbundet Oslo neste uke da redaksjonen er i Moskva for å besøke Fagforbundets moskovittiske søsterorganisasjonen. Vi er imidlertid tilbake med mer stoff i uke 49.

 

NY KLIMARAPPORT: MÅ KUTTE INNEN 2015

En ny klimarapport fra FNs klimapanel slår fast at klimaendringene er menneskeskapte og at klimaendringene kommer raskere enn tidligere antatt. Klimarapporten skal danne grunnlaget for klimaforhandlingene på Bali i begynnelsen av desember. Der skal miljøtopper starte for­handlingene om en ny klimaavtale som etter­følger Kyoto-protokollen.

 

I følge rapporten fra klimapanelet må de globale utslippene av klimagasser ned med mellom 50 og 85 prosent innen 2030, og utslippsveksten snus til reduksjon innen 2015 for at gjennomsnittstemperaturen ikke skal øke med mer enn 2 - 2,4 grader. I tillegg fokuserer rapporten på mulighetene tilgjengelig teknologi og teknologi som forventes å være tilgjengelig i nærmeste fremtid gir. I følge panelet kan oppvarmingen stabiliseres dersom slik teknologi blir tatt i bruk.

 

– Vi må få på plass en ny global klimaavtale med langt sterkere forpliktelser om utslipps­reduksjoner, sier miljø- og utviklingsminister Erik Solheim. – Norge vil legge rapporten til grunn for klima­forhandlingene på Bali. Vårt mål er å få global enighet om en avtale som sikrer at vi unngår global oppvarming på over 2 grader, sier Solheim.

 

Det blir sannsynligvis en vanskelig oppgave om vi skal tro Pål Presterud ved CICERO (Senter for klimaforskning). Data som er     ferskere enn de som er lagt til grunn i rapporten tyder på at klimaendringene går raskere enn antatt. – 2-graders-målet synes uoppnåelig med den siste utviklingen. Det er mest sannsynlig snakk om at det kan bli en økning på 3 grader. Dette er selvsagt et dilemma for Solheim og andre politikere, fordi man ikke bør sette seg urealistiske mål, sier Presterud til Aftenposten. Årsaken til at klimaendringene skjer raskere enn antatt i klimarapporten er at utslippene av klimagasser øker mer enn selv det mest ekstreme scenariet i rapporten.

 

 

Presterud mener at rapporten ikke er utdatert selv om nye data viser at utslippene øker mer enn rapporten tar høyde for. Tvert imot viser det at panelet kommer med heller konservative anslag, og ikke kan kalles alarmister eller aktivister forteller han, og understreker at rapporten må tas på høyeste alvor.

 

FNs klimapanel ble tidligere i år utropt som vinnere av Nobels Fredspris sammen med Al Gore.

 

FLERE BARNEVERNS-NEDLEGGINGER

Siden staten overtok ansvaret for barnevernet i 2004 har 21 barnevernsinstitusjoner blitt lagt ned. Regjeringa varsler at enda flere skal legges ned fordi de heller vil satse på fosterhjem, melder Dagsavisen.

 

– Det vil fortsatt være behov for institusjons­plasser blant annet i akuttsaker, for barn med store adferdsproblemer og noen relasjons­skadde barn. Men det er bred faglig enighet om å få flere barn fra institusjon over til foster­hjem, uttaler ekspedisjonssjef Haktor Helland til Dagsavisen. Helland varsler at flere barne­vernsinstitusjoner kommer til å bli lagt ned framover, men vil ikke si noe om antall eller tidsrammer for dette.

 

Ikke alle er enige i at fosterhjem alltid er den beste ordningen for barna. – Dette handler om to ting: Økonomi og en ideologisk dreining. En fosterhjemsplass er langt billigere enn institusjon. Samtidig er "familieordningen" en rådende tanke. Hvis man ikke kan være hos sin biologiske familie, så mener man at det beste alternativet er en annen familie, sier Vigdis Bunkholdt som er spesialist i klinisk psykologi med barnevern som spesialitet til Dagsavisen. Hun hevder at fosterhjem i mange tilfeller kan være skadelig for enkelte.

 

 

FAGFORBUNDET OSLO STENGT 29.11 - 3.12

Fylkeskontoret til Fagforbundet Oslo er stengt f.o.m. 29.11 t.o.m. 3.12 på grunn av studietur. 28.12 er bemanningen sterkt redusert. Vi beklager eventuelle problemer dette skulle medføre.

 

KIRKEMØTET SA JA TIL HOMOFILE PRESTER

På Kirkemøtet på Øyer stemte et flertall av delegatene for at det skal være to likestilte syn på homofili i Den norske kirke. I praksis innebærer det at vedtakene fra 1995 og 1997 om at homofile ikke kan inneha vigslede stillinger er satt til side, og at det nå er opp til hvert enkelt biskop eller tilsettingsorgan i kirken å bestemme om de vil ansatte homofile i vigslede stillinger eller ikke. Vedtaket ble fattet med 50 mot 34 stemmer.

 

- Jeg oppfatter dette som et klokt og gledelig vedtak, sier statsråd Trond Giske. – Kirkemøtets vedtak er en erkjennelse av at det er to ulike syn i dette spørsmålet innenfor Den norske kirke, og at Kirken vil respektere ulike syn, sier Giske.

 

Fagforbundet og Musikernes Fellesorganisasjon (MFO) ba gjennom et åpent brev Kirkemøtet om å fatte et vedtak for å gi homofile adgang til vigslede stillinger. De to forbundene mener det er uholdbart at forholdet til homofile kan variere fra bispedømme til bispedømme.

 

Kirkemøtet er det høyeste representative organet innen Den norske kirke.

 

NYTT EKSPERTUTVALG SKAL UTREDE YRKESSYKDOMMER

Arbeids- og inkluderingsdepartementet har satt ned et arbeidsutvalg som skal ha en bred gjennomgang av hvilke sykdommer som godkjennes som yrkessykdom. Bakgrunnen er at dagens regelverk ikke i tilstrekkelig grad fanger opp sykdommer som kan skyldes forhold på arbeidsplassen.

 

– Det er gjennom flere år reist spørsmål ved om dagens yrkesskaderegelverk i tilstrekkelig grad fanger opp sykdommer som klart skyldes forhold på arbeidsplassen. Jeg mener derfor det er gode grunner for en grundig og bred gjennomgang av denne viktige problemstillinger, sier arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen i en pressemelding.

 

– SKAL BEHANDLES SOM YRKESSKADE

Arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen har nå slått fast at senskader som følge av kvikksølveksponering skal behandles som yrkesskade. Fagforbundet er svært fornøyd med endelig å få medhold hos departementet.

 

– Vi er kjempefornøyde på tannhelseansattes vegne. Nå er det slått fast at eksponering for kvikksølv kan føre til yrkesskader, sier Mette Nord i Fagforbundets arbeidsutvalg til Fagbladet.

 

Avgjørelsen kom vel to uker etter at sluttrapporten fra St. Olavs Hospital i forbindelse med kvikksølvsaken ble overlevert ministeren. Rapporten konkluderer med at det er en sammenheng mellom kvikksølveksponering og kognitive senskader, blant annet i form av konsentrasjons- og hukommelsesvansker. Tannhelsepersonell ble hovedsaklig eksponert for kvikksølv fordi det  ble brukt i kobberamalgamfyllinger fram til 1990.

 

Arbeids- og inkluderingsdepartementet varsler at de vil sende brev til Nav og allmennlegene om at kvikksølvsaker skal behandles og utredes som mulige yrkesskader. – Eksponeringen for kvikksølv kan ha ført til senskader hos enkelte. Det tar vi veldig alvorlig, og disse menneskene skal bli undersøkt og få de rettighetene de har krav på, understreket Bjarne Håkon Hanssen torsdag i forrige uke. Han oppfordrer nå de som har mistanke om at de har fått slik skade om å ta kontakt med fastlegen for å bli henvist til arbeidsmedisinsk vurdering.

 

I tillegg vil departementet sette i gang forskning for å finne ut om kvikksølveksponering også kan ha ført til misdannelser hos barn.

 

Fagforbundet har fått inn nærmere 200 saker på tannhelsepersonell som mener de har fått skader på grunn av kvikksølveksponering.