Oslo Høyres eldgamle suppe skal varmes opp igjen - Fagforbundet

Oslo Høyres eldgamle suppe skal varmes opp igjen

img_1514.jpg

Velferdsprofitørene er de fremste til å utfordre den norske modellen. Oslo Høyre er velvillige døråpnere, skriver Lasse Kristiansen.

Å lære av egne feil regnes som en forutsetning for utvikling og evne til læring. I så måte må man si at Oslo Høyre ikke bare står på stedet hvil, men raser langt inn i bakevja. I kommunevalgåret 2019 har Oslo Høyre pusset støv av kongstanken om at privatisering av søpppelinnhentingen vil være en kjempegod idé, og krevd nye runder med anbudskaos i flere sektorer.

Sjefen for søppelkaoset i Oslo i 2017, Johnny Enger, har knapt nok fått opplest sin knusende dom i Oslo tingrett før Oslo Høyre igjen vil invitere nye «gründere» til samme system som førte til tidenes strengeste straff for arbeidsmiljøkriminalitet.

I dag er søppelinnhentingen i Oslo igjen i kommunal regi. De ansatte har tariffavtale og trygge arbeidsforhold. Det er slutt på 17 timers arbeidsdag og opp til 88 timers uke. Og frem for alt er søppelinnhentingen nå et mønsterbruk i motsetning til Veirenos kriminelle virksomhet med over 1078 brudd på arbeidsmiljøloven i henhold til tiltalen. Fra å motta over 4000 klager i uka er nå antallet på cirka 150 per uke. Det er dette Høyre vil ha en slutt på. Tjenesten skal igjen bli billigere, påstår de. Hele 11 kroner og 90 øre skal hver husstand spare pr. måned bare Oslo Høyre kommer til makta. Men det er ikke innberegnet de ekstra kostnadene et anbudsregime forutsetter.

Partiene på høyresiden er ikke alene om å endre offentlig sektor. Velferdsprofitørene står i kø for å sko seg på andre menneskers omsorgsbehov. Og ikke minst nok en gang sette sugerøret inn i kommunekassa i Oslo.

Milliardkonsernet Aleris sin kamp for å slippe arbeidsgiveransvaret og i stedet leie inn selvstendige oppdragstakere står sentralt i rettssaken mot Fagforbundet. Da slipper Aleris unna det regelverket som felte Veireno og Johnny Enger.

Det er ikke langt mellom Veireno-skandalen og Aleris sin forretningsmodell. Det viktigste forskjellen er at Aleris mener å ha funnet smutthullet i lovverket, nemlig EØS-avtalen.

At fagbevegelsen tar til orde for å endre og/eller fjerne EØS-avtalen bør ikke være en overraskelse for noen. Det sitter langt inne for både NHO og regjeringen å ta til orde for å ikke strekke EØS-strikken for langt. Troen på markedskreftene er fundamentet i EU og EØS-avtalen, og i høyrekreftenes ideologiske tankegods.

Vinner Aleris fram i rettssaken mot Fagforbundet, vil ikke det bare true velferdsordningene og de ansattes lønns- og arbeidsvilkår. Det vil endre norsk arbeidsliv radikalt og arbeidsmiljøloven vil gjelde de få framfor de mange. Løsarbeidersamfunnet vil igjen bli alminnelig.

Kommunevalget 2019 handler ikke bare om privat søppel eller ei. Det handler om hvordan arbeidslivet skal organiseres. Velferdsprofitørene, med Aleris i spissen, er de fremste til å utfordre den norske modellen. Oslo Høyre er velvillige døråpnere. Slipper disse kreftene til i Oslo kan den norske arbeidslivsmodellen stå for fall. Det har verken Oslo eller resten av landet råd til.

Lasse Kristiansen

Økonomiansvarlig i LO i Oslo og sekretær i Fagforbundet Oslo.

Publisert i Klassekampen 15.01.19.