Ny rusmelding: Fagforbundet Oslos høringssvar - Fagforbundet

Ny rusmelding: Fagforbundet Oslos høringssvar

Fagforbundet Oslo har i samarbeid med Fagforbundet Helse, sosial og velferd, Oslo utarbeidet høringssvar til utkast til ny rusmelding.

HØRING - UTKAST TIL RUSMELDING

Fagforbundet Oslo viser til utkast til rusmelding som ble sendt ut til høring. Vi takker for invitasjonen til å komme med innspill og deltakelse i arbeidet fram til foreløpig utkast.

Høringssvaret er utarbeidet i samarbeid med Fagforbundet Helse, sosial og velferd, Oslo samt vår yrkesseksjon helse og sosial. Vi i Fagforbundet er enige i at det er grunnlag for ny melding som beskrevet innledningsvis i meldingen. Vi er imidlertid litt bekymret for avgrensningene som er gjort mot annet planarbeid, da mye av dette arbeidet må ses i sammenheng etter vår vurdering.

Byrådet vil at innbyggere og familier som trenger bistand på grunn av rusproblemer skal bli møtt med spørsmålet «hva er viktig for deg?», og at tiltak gis i tråd med svaret. Hjelpen skal dessuten være lett tilgjengelig og med én dør inn til tjenestene. Med én dør menes at den instansen som først kommer i kontakt med (eller blir kontaktet av) en person med rusproblemer eller pårørende, skal sikre at personen følges opp og at behovet for hjelp blir vurdert. Vi støtter byrådet i dette ønsket, men er litt spørrende til hvordan det skal løses. Ved å organisere sosiale tjenester utafor NAV, med beslutningsmyndighet, kan man lykkes. I Stangehjelpa er mange av tjenestene organisert slik, og byrådet har jo selv beskrevet hvordan tjenestene kan organiseres etter modell fra Stange.

Å presisere at medarbeidere skal arbeide kunnskapsbasert på dette feltet, er unødvendig. Hva er så alternativet? Medarbeidere innehar ulik kompetanse som hver dag kommer til nytte i møte med rusavhengige i de ulike virksomhetene i Oslo kommune. Dette mangfoldet er helt nødvendig for å møte det komplekse problemet rusavhengighet er for den enkelte og deres pårørende.

 

TIL DEL 1 – KUNNSKAPSGRUNNLAGET

Vi er enige i at datagrunnlaget som beskrevet gir et godt nok grunnlag og vurderes som et godt beslutningsgrunnlag for tjenesteutvikling og tilbud til personer med rusproblemer i Oslo.

 

TIL DEL 2 - BYRÅDETS MÅL OG STRATEGIER FOR RUSOMRÅDET:

Vår bekymring hva gjelder sterkere fokus på forebygging, knytter seg til hva det vil bety for alle som allerede har utviklet en avhengighet. Her svinges pendelen fra skadereduksjon til forebygging: Hva da med alle som har utviklet rusproblemer allerede? Det er nødvendig med mangfold i behandlingen. Rusavhengige er en heterogen gruppe som har behov for ulike tjenester og variasjon i behandling. Lengden på behandlingen er også avgjørende hva gjelder mulig rehabilitering.

 

Og hvem skal definere hva som er meningsfylt for andre? Her er det avgjørende med sensitivitet for personers forskjellighet.

 

Hva gjelder økt bydelsbetaling og eksempler fra SYE er vi skeptiske til. Det at kommunen skal kunne tjene penger på kommunen, og at innsøker gis mulighet til å velge institusjonsplass etter pris, og ikke nødvendigvis behov, vil ikke komme den rusavhengige til gode. Vi frykter også at dersom man øker prisen bydelen betaler for en plass, kjøper de mindre av den, uten at alternative tilbud blir opprettet.

 

HELSE

Å ivareta både den psykiske og somatiske helsen til målgruppen i førstelinjen krever ressurser som samarbeider. Det er gledelig å se at byrådet legger til grunn at det må være fagfolks oppgave å oppsøke brukerne. Vi vet at bydelstilhørigheten til denne gruppen kan forandre seg, i og med at folk flytter fra midlertidig adresse til en annen, og at det å selv oppsøke nødvendig helsehjelp ikke alltid prioriteres.

 

BOLIG

Det å ha et trygt og godt sted å bo er for de fleste av oss en selvfølge, og bør således også være det for rusavhengige. I så tilfelle må man ha en offensiv, sosial boligpolitikk, der egna boliger tilbys denne målgruppa. Alt for mange boliger er samlokaliserte, og bomiljøene er utfordrende. De kommunale boligene oppleves av mange som utrygge fordi flere av beboerne har sosiale vansker, og ofte rusavhengighet. Det er gledelig med styrking av bo oppfølgingen, men da må disse tjenestene være tilgjengelige hele døgnet, og ikke bare på dagtid.

 

Flere av institusjonene i VEL er i all hovedsak en tilpassa bolig mer enn et midlertidig botilbud. Det er urealistisk at botiden overholdes, at tilfriskning skal skje, og følgelig bør det vurderes om dette er et godt botilbud heller enn et institusjonstilbud for målgruppa.

Å differensiere institusjonstilbudet på pris kan være en uklok vei å gå. Det gir innsøker mulighet til å prioritere etter økonomi, og ikke etter den vedkommende som er i behov av midlertidig bolig sine behov.

 

ARBEID, AKTIVITET OG SYSSELSETTING

God livskvalitet blir beskrevet som blant annet tilhørighet i et fellesskap og trygg relasjonsbygging. En vei ut av rusen kan være nettopp dette. Arbeid er for de aller fleste noe vi bruker mest tid på i løpet av døgnet og forskning viser at et godt arbeidsmiljø er gunstig for både psykisk og fysisk helse. Arbeid virker sykdomsforebyggende, gir bedre egenverdi, bedre økonomi og annerkjennelse i storsamfunnet. Arbeid bør derfor implementeres som en naturlig del av både behandling, rehabilitering og ettervern.

 

De fleste arbeidstilbudene for denne målgruppen stiller ingen krav til rusfrihet. Disse tilbudene fremstår mer som skadereduserende tiltak enn et alternativ til endring i livssituasjonen. Brukeren kan noen timer per dag eller uke jobbe og få lønn som fortjent. Og selvsagt er det viktig med meningsfulle aktiviteter. Men det er noe annet enn et ordinært arbeid. Ikke sjeldent får denne inntjeningen ved slike arbeidstilbud alvorlige konsekvenser for brukerens økonomi, i form av redusert bostøtte, restskatt etc., uten at noen tar ansvar for dette. Ansvaret ligger hos brukeren. Og brukeren er ofte i aktiv rus. Arbeidstilbudet til målgruppen må differensieres utfra funksjonsnivå og det må være mulig å avansere fra «enklere lavterskeltilbud» til ordinært lønnet arbeid gjennom flere trappetrinn. Disse tilbudene burde være fri for tidsbegrensning.  Arbeid er rus- og kriminalitetsforebyggende, strukturskapende og normaliserende. Arbeid er rehabilitering i seg selv og det på høy tid at arbeid sidestilles med annen form for behandling og rehabilitering. De fagpersoner som veileder dette arbeidet burde også likestilles som meningsbærere på lik linje med helsepersonell og sosialarbeidere.

 

SVANGERSKAP OG BARSEL

Fagforbundet mener svangerskapskontroll kan bidra til å avdekke vanskelige forhold i større grad ved å ha fokus på rus. Vi mener jordmødre og helsestasjoner skal få kompetanseheving for å kunne ivareta den gravide og fosteret også på dette området.

 

BARN OG UNGDOM

Fagforbundet vil styrke ansatte i barnehager sin kunnskap om tegn og symptomer på rusbruk og omsorgssvikt. Slik kan de med større sikkerhet melde sin bekymring til barnevernet, eller selv intervenere.

 

Barneverntjenestene i Oslo kommune har svært varierende kunnskap, erfaring og, ikke minst, ulik demografi.  Med utgangspunkt i utkastets fig. 1 og 8, bør også barneverntjenestene styrkes for bedre å kunne ivareta sitt mandat overfor barn og unge som er utsatt for omsorgssvikt.  

 

Ansatte i Osloskolene har også gode muligheter til å se barn og unges situasjon, vi ønsker derfor at lærere, ikke elevene, får økt kunnskap om rusmidler og dermed bedre grunnlag for å se hvilke elever de bør følge opp eller henvise/melde sin bekymring.

 

Fritidsklubber og andre væresteder for ungdom er en stor mangelvare. Bydelenes tilbud må styrkes, miljøarbeidere og fritidsklubbledere må igjen bli en vanlig yrkestittel i Oslo kommune. Tverrfaglige tilgjengelige team, bestående av helsesøstre, sosialarbeidere, psykiatrisk sykepleier/sosionom, prest, ernæringsfysiolog, trener, fysioterapeuter og miljøarbeidere, kan flere bydeler samarbeide om. Det viktigste er at ansatte på steder som nå har utviklet seg til væresteder for ungdom (bibliotek, gatekjøkken, kaféer og kjøpesentra) enkelt kan komme i kontakt med fagfolk som kan bistå søkende/rotløs ungdom.

 

BYOMFATTENDE TILBUD

Det er utopisk å tro at enhver bydel skal kunne ivareta ethvert behov.  Fagforbundet frykter fragmentering av fagmiljø og 15 bydeler med 15 ulike tilbud, og mener derfor enkelte byomfattende tilbud bør styrkes, bevares eller gjenopprettes.

 

OPPSØKENDE TJENESTE

I en undersøkelse (masteroppgave ved SERAF, 2013) fremgår det at pårørende til personer med rusproblemer opplevde Oslo kommunes Oppsøkende tjeneste som svært støttende, kompetent og ivaretakende.  Våre medlemmer ansatt i Velferdsetaten har uttrykt misnøye med dagens ordning, de mener tjenestene overfor deres klienter er alvorlig svekket.  Noen bydeler har ambulant team/FACT-team, og bydel Gamle Oslo er et eksempel på hvor bra det kan fungere.  Fagforbundet mener Oppsøkende tjeneste som by-omfattende tilbud bør gjenopprettes i påvente av at velfungerende FACT-team er etablert i alle bydelene.      

 

AVRUSNINGSMULIGHETER

Etter at Staten overtok ansvaret, opplever våre medlemmer en begrenset tilgang og høyere terskel for inntak. Antall plasser er betydelig redusert og tilbudet endret. Det er mer bruk av vanedannende medikamenter under avgifting, skjermingsopphold gis ikke og veien inn er lang.  Fagforbundet mener kommunale avrusningsplasser må gjenopprettes og ideologien bak M3 og ”Rusa” hentes frem.

 

ETTERVERN

Fagforbundet anser tre måneders behandlingstid for rusavhengighet som utilstrekkelig. Dette synet er basert på brukernes erfaringer og uttalelser. De hevder det er behov for stabilisering av rusfriheten og at det er et stort behov for bistand til å rydde i økonomi, ta kontakt med familien, bedre helse og tannhelse, styrke selvbildet slik at utdanning/arbeid blir en reell mulighet og lære seg selv å kjenne som rusfri. Fagforbundet mener derfor det er viktig å opprettholde tilbudet om ettervern, som SRS og Vestli rehabiliteringssenter, med til sammen omtrent 50 plasser for hele Oslo kommune.

 

 

Dersom det er spørsmål til saken, kan Fagforbundet Oslo kontaktes på telefon 23 06 46 60 eller pr. e-post FKOslo@fagforbundet.no