Gaza – ord er ikke nok - Fagforbundet

Gaza – ord er ikke nok

GAZA BRENNER:
Røyken siger opp etter et bombenedslag i Gaza. (Foto: Al Jazeera English/Flickr)

Tida er kommet for å sette makt bak kravene. Israel har sagt de ikke lytter til internasjonale krav om å stanse angrepene på Gaza. De lytter heller ikke til kravene om å stoppe okkupasjonen. Tida for å tro på ordets makt overfor Israel er over. Her er Norsk Folkehjelp og Fagforbundets felles krav til handling.

Liv Tørres, Norsk Folkehjelp og Mette Nord, Fagforbundet

Gaza krigen har nå vart i rundt to uker. Krigen ble tilsynelatende utløst av palestinske raketter skutt mot Israel. Israel svarte med tung skyts. Antall døde øker dag for dag. Først og fremst på palestinsk side.

Utenriksminister Børge Brende sier det helt riktig: For oss er det viktig å få på plass en våpenhvile som grunnlag for å heve blokaden av Gazastripen, og for videre forhandlinger om en tostatsløsning. Løser man ikke det grunnleggende, vil konflikt og vold blusse opp igjen. Men det holder ikke med riktige ord.  Israel lytter ikke til slikt med mindre det settes reell makt og press bak ordene. Derfor må Brende nå også gjøre det riktige for å sette makt bak kravene. 

Det er avgjørende å få på plass en våpenhvile nå. Vi håper virkelig Børge Brende og andre involverte lykkes i forsøkene på å få til en slik våpenhvile. Så lenge barn og uskyldige blir drept må det komme foran alt annet. Hamas må ta ansvar for å stoppe raketter og voldsbruk fra Gaza. Israel som den sterke part har et spesielt ansvar for å stoppe volden.

En våpenhvile hvor partene ”kun” legger ned våpnene er imidlertid ikke nok. Volden vil blusse opp igjen dersom ikke okkupasjonen opphører og blokaden av Gaza blir brutt. Gaza var på randen av sammenbrudd alt før denne krisen.

Problemet er at Israel tilsynelatende vil ha status quo. Da er det  beleilig med Hamas som fiende i Gaza. Derfor sa trolig Israel nei til videre forhandlinger med en ny palestinsk forsoningsregjering. En regjering som alle palestinske grupper står bak, og som garanterer at den anerkjenner staten Israel, følger kravene fra kvartetten og overholder inngåtte avtaler. Israel kunne jo dermed vært nære å faktisk fått en reell partner for fred.

Bombing av Gaza styrker Hamas. Da kan Israel fortsette å bruke Hamas som ryggdekning for utsagn om at «vi har ingen partner for fred», bygge bosettinger og karre til seg mer land for godt. Det internasjonale samfunn har latt Israel spille uthalingskortet gjennom gjentatte forhandlingsrunder om og om igjen.

Det er kun når man viser Israel at tapene ved status quo blir store at politikken kommer til å forandres. I tillegg til å kreve våpenhvile og at blokaden av Gaza heves, må derfor Norge legge ytterligere press mot Israel bak disse kravene.

Norge må som de fleste andre EU-land etablere retningslinjer som gjør at norske midler ikke støtter opp om israelske bosettinger. Norge må også følge toneangivende EU-land og advare næringslivet mot økonomisk samkvem med bosettinger. Det må svi økonomisk for Israel å bryte folkeretten.

Både den norske og andre regjeringer må dessuten gjøre det klart for Israel at det internasjonale samfunnet ikke kan fortsette å finansiere Israels okkupasjon ved å drifte de palestinske selvstyremyndighetene, dersom Israel ikke viser reell vilje til å avslutte okkupasjonen. Det må settes en tidsfrist for en ferdigforhandlet avtale. Uten avtale avsluttes bistanden til selvstyremyndighetene. Det er en tøff løsning, også for palestinerne, men det er en pris Israel frykter. De vil da stå igjen med ansvaret og kostnadene for flere millioner palestinere. Som leder av giverlandsgruppen har Norge en særskilt posisjon for å kunne gå foran her.

Tiden er kommet for å sette makt bak kravene. Israel har sagt de ikke lytter til internasjonale krav om å stanse angrepene på Gaza. Det er ingen grunn til å mistro dem. De lytter heller ikke til kravene om å stoppe okkupasjonen. Verden har ikke annet valg enn å handle. Tida for å tro på ordets makt overfor Israel er over.